Hjemmelaget granola

Hjemmelaget granola er sinnssykt godt. Og sunt. Man bruke det man liker aller best av korn, nøtter, frø, tørket bær og frukt. Til forskjellen fra mysli brukes honning og/eller olje for å få en den sprø, ristede teksturen, fremfor melkeprodukter og mer sukker.
Nigellas oppskrift fin å følge (selv om det sikkert går bra å være litt mindre sjenerøs med sukkeret). Eventuelt, se til Jamie Oliver.

Det er ikke mye hokus pokus å få det til. Triksene er som følger:

• Bland sammen det du vil (eller finner) av korn, frø, nøtter og litt malt ingefær og kanel - mest kanel.
• Så må hele korn-frø-nøtte-blandingen fuktes med noe søtt: honning og/eller eplemost gjør susen. Det kan godt være rørt ut i litt varmt vann. Lettere å fordele, litt lavere sukkerinnhold totalt.
• Stekes deretter på lav temperatur (150-170 grader) i 40-60 minutter. Vend blandingen innimellom - til det blir tørt og sprøtt og gyldent.
• Når det så er avkjølt, bland inn den typen tørker frukt/bær du vil. For eksempel rosiner, gojibær eller tørket aprikos, blåbær.

I min granola hadde jeg: 4Korn, store havregryn, sesamfrø, linfrø, solsikkefrø, gresskarkjerner, grovhakkede hasselnøtter, valnøtter, mandler, kanel, ingefær, eplesyltetøy og honning rørt ut i varmt vann. Etter stekingen: rosiner og tørkede aprikoser.

Auberginekaviar

...er utrolig godt. Som Gordon nevner, så er den "fattigmannens kaviar" - eller vegeterianerens. Retten kan veldig fint spille hovedrollen i et måltid alene, med salat og godt brød ved siden av. Eller den kan utgjøre en fantastisk siderett. Perfekt sammen med grillmat. Det er få ingredienser, og ganske enkelt å lage. Man trenger bare: auberginer, hvitløk, olivenolje, rosmarin, timian, salt, sitronsaft (og eventuelt rømme).

Jeg lar Gordon forklare:

Da jeg laget det på egenhånd fant jeg ut at auberginene godt kunne steke lenger enn 40 min. Sikkert nærmere en time. Jeg kom ikke så langt, sulten tok overhånd, så jeg kjørte de kjapt i matmølla mi, for så å steke dem raskt i en varm gryte. Det gikk fort, og ble supergodt. Både med og uten rømme.

To pizzaer på en lørdag

Sjampinjong surret i crème fraîche, rødløk, mozarella, litt pepper. Revet parmesan etter steking.




Rask tomatsaus (bokstomater, hvitløk, salt&pepper, olivenolje, sukker, basilikumblader kjørt i blender), rødløk, mozarella, basilikum. Parmesan etter steking. (Jeg elsker fargene på denne!)


Samvirkelagsbestyrer Sevaldsens Pizzabok er blitt min pizzabibel. Uten han, og boka, ville mine lørdagskvelder smakt langt fra så godt. Den kan for eksempel kjøpes her. Med andre ord har pizzabakingen her i gården endret seg etter dette innlegget. Nå gjør jeg bare som Sevaldsen sier.


Søndagens "restepizza": resten av pizzadeigen, tomatsausen, resten av en Norvegia som var for flat for ostehøvelen, litt blåskimmerost, rødløk og basilikum. Nam!

Gulrotsuppe med ingefær

En veldig rask, enkel, sunn middag som er utrolig smakfull! Ingefær og hvitløk gjør susen. Suppa er lett klar på under en halvtime, hvis man er stødig med kniven og koker opp vannet på vannkoker.

Man trenger (3-4 porsjoner)

• 8 gulrøtter (en pakke)
• 1-2 gule løk
• 2-3 hvitløksfedd
• 1 ss (meieri)smør
• 1-2 ss fersk ingefær
• 12 dl grønnsaksbuljong/kraft
  
• 2 dl creme fraiche
• 4-5 dråper tabasco (eller 1/2 ts chilipulver)
• salt & pepper
  

Det man gjør

• Skrell og kutt opp gulrøtter, skjær løken i biter, surr det i smøret på middels varme uten at det tar farge.
• (Sett på vannet på vannkokeren)
  
• Ha i oppkuttet hvitløk og ingefær, og surr litt videre.
• Hell over grønnsaksbuljongen (nykokt vann + buljong), og la det putre under lokk til gulrøttene er møre og en gaffel lett sklir gjennom dem.
• Finn stavmikseren og miks det så jevnt som ønskelig. Ha i creme fraiche, tabasco (/chili), litt salt og pepper hvis det er ønskelig, og gi suppa et raskt oppkok.
• Klart!
• Denne suppa er veldig smakfull i seg selv, men også veldig god å putte ting oppi. Chorizopølse har jeg hørt varme ord om, og det er bare å bruke fantasien og det man har i kjøleskapet.
  

Brokkoli- og pestopasta!

Er sinnssykt godt. Og enkelt. Og raskt. I tillegg er det en fleksibel oppskrift. Man kan bruke hvilken pasta som helst, hvilken mengde brokkoli som helst, hjemmelaget eller kjøpt pesto (selv om hjemmelaget definitivt er å foretrekke).

Du trenger:

• Pasta, brokkoli, salt, pesto.

Du gjør:

• Koker opp pastavann.
  
• I mellomtiden, kutt opp brokkolien. Stilken også.
• Ha pasta, salt og brokkolistilkene i det kokende vannet.
• (Hvis du lager egen pesto er dette øyeblikket å lage den, se hvorden nedenfor.)
  
• Når det er 1-2 min igjen av pastaens koketid, ha oppi brokkolibukettene (de har kortere koketid enn stilkene).
  
• Ferdig kokt: sil av vannet. Rør inn pestoen. Servér! ...veldig gjerne med nyrevet parmesan over.

Hjemmelaget pesto.
Du trenger: valnøtter eller pinjekjerner, masse basilikum (eller ruccolasalat), parmesan, olivenolje, 1-2 hvitløksfedd, salt&pepper.
Du gjør: knus sammen de harde ingrediensene først (nøtter, parmesan og hvitløk) i en matmølle eller morter. Tilsett basilikum/ruccola og olivenolje, salt&pepper, og kjør det så kornete eller jevnt som ønskelig.
(Her er ikke blandingsforholdene så strenge. Omtrent like mye nøtter/kjerner og parmesan. Så mye olje så den blir så løs som man vil. Smak deg frem.)

Spaghetti med artisjokkpesto

På den hyggelige bloggen Ekstremt bra utrolig fint kom jeg over oppskrift på pasta med sitron- og artisjokkpesto. Selv om jeg glemte sitronen, og heller brukte litt basilikum, viste seg å bli minst like godt som jeg hadde håpet! Dette er et kjempefint, og litt småeksotisk, alternativ til for eksempel spaghetti med kjøttsaus. De hermetiserte artisjokkene inneholder forøvrig både fiber og natrium, og omtrent ikke fett.

Det man trenger (til 2 sultne personer)

• 1 boks hermetiske artisjokker
• 2 fedd hvitløk
• Parmesanbiter
• En håndfull valnøtter eller pinjekjerner
• Din yndlingspasta
  
• 3-5 ss olivenolje
  
• Salt & pepper
• En klatt smør

Det man gjør

• Sett på pastavannet. Stor kjele, med ganske mye vann.
  
• Hell vannet av artisjokkene, og putt dem i en matmølle (food processor). Ha i tillegg i valnøttene, parmesanbiter, hvitløksfeddene, olivenolje og salt og pepper. Olivenoljen er det greit å ta i litt etter litt, så en kan vurdere hvor fast man vil ha pestoen.
• Når pastavannet koker, ta i godt med havsalt og pastaen. Kok uten lokk, for da koker det så lett over.
• Det er greit å la littegrann kokevann være igjen når man heller (nesten alt) vannet av pastaen, ettersom den vil suge til seg litt fuktighet når vannet er helt av. Og på dette stadiet synes jeg det blir sykt godt hvis man har oppi en klatt ordentlig godt smør.
• Bland pastaen og artisjokkpestoen, strø kanskje over salt og pepper og basilikumblader, og spis!
  

Pizza & pizzasaus

En av de tingene jeg vil gjøre før jeg dør er ikke å svømme med delfiner eller hoppe i strikk, men å klare å lage helt sinnssykt god pizza. Og nå har jeg kommet frem til en oppskrift og fremgangsmåte som blir virkelig bra, og virkelig god.

Triks #1: pizzastein. Det koster 99 på Clas Ohlson.
Triks #2: pizzamel - i hvert fall halve pizzadeigen bør være laget med pizzamel. Det heter Tipo 00, og fåes i velassorterte matbutikker, for eksempel Meny. Tipo 00-melet gjør deigen mye smidigere, så bunnen kan kjevles enda tynnere, og bli superdigg og sprø.
Triks #3: en ordentlig saus. Denne har jeg lært av Jamie Oliver, og når han sier hopp!, da hopper jeg. Så her kommer hvordan.


Pizzasaus (til to porsjonspizzaer)

• En boks hele plomme- eller cherrytomater
• 2 hvitløksfedd
• 1 hel, rød chili
• 1 kvast frisk basilikum
• salt & pepper
• olivenolje

• Ha ca en spiseskje olivenolje i en kjele, deretter hakket hvitløk. Varm det opp til hvitløken begynner å lukte godt, men ikke la den bli stekt eller få farge.
• Putt oppi grovt hakket basilikum (blader og stilker), og den hele chilien. Før dette får stekt noe særlig hell oppi bokstomatene.
• La det hele småkoke i omtrent en halvtime - da vil sausen bli tykkere og få en rik og fin smak. La den for det meste stå i fred nå, bare rør av og til, for nå har den det bra.
  
• Etter en halvtime kan man ta ut chilien (her liker jeg å hakke opp halve chilien og putte dette tilbake for å få en litt sterkere saus), salte og pepre litt etter smak - for så å knuse alt godt med en gaffel, eller kjøre stavmikseren litt oppi, for at sausen skal bli jevnt og perfekt.
• Sausen er klar! Nå kan du ha den på pizzaen, eller bruke den til pasta, eller fryse den til senere. Ikke dumt å lage dobbel mengde og fryse halvparten.
  

Pizzabunn (til to porsjonspizzaer)

• 2 dl lunkent vann
• 1 ts tørrgjør
• 1 liten ts honning
• 1 liten ts salt
• Hvetemel Tipo 00
• Vanlig hvetemel (her kan litt fullkornsmel også brukes, Fibra, som er ekstra finmalt fullkornshvetemel, fungerer kjempebra)

Å bake ut pizzadeigen

• Bland vannet, honningen og gjøren så gjæren løser seg opp.
  
• Rør inn litt mel og salt. Rør videre inn litt og litt mer mel til deigen er fast og smidig, men ikke tørr. Best kontroll får man ved å kna med hendene.
• Når den er fast og fin, la den stå under plastfolie eller et klede i minst en halvtime. Ofte lar jeg den stå en time eller to mens jeg går en tur, eller gjør noe annet hyggelig.
  

Den forstekte pizzabunnen.

Pizzaen

• Sett pizzasteinen (tørr) på en rist i den kalde ovnen, og skru varmen til det høyeste den kan. Nå skal steinen bli gjennomvarm. Steinvarm.
• Bruk pizzamelet når du baker ut. Kjevle ut uten mange bekymringer, for med pizzamelet tåler bunnen ekstra tøff (les: klønete) behandling.
  
• Kna ut den ferdighevede deigen, og del i så mange emner som du har tenkt å lage pizzabunner (etter denne oppskriften, til to).
  
• Forsteking har jeg funnet ut at er noe i nærheten av alfa og omega. Når ovnen og steinen er skikkelig varme, legg bunnen på steinen (uten bakepapir. Bare med en godt melet underflate) og stek i noen få minutter til bunnen får de store fine luftboblene, men ikke la den få noe farge.
  
• Pizzaforflytningene er enklest ved å ta ut hele rista, stein og alt - da har man best kontroll på pizzaen.
• Så etter forstekingen tas rist, stein, bunn ut - legg nogenlunde raskt på det fyllet du vil ha, og sett det inn igjen, for noen få minutter videre steking. Det er ferdig når osten er gylden.
  

• På tynn itelienskinspirert pizza som dette blir det best resultat med lite fyll. Et tynt lag saus, litt ost og en eller to typer toppinger holder. Hvis ikke vil det tynge ned pizzaen, og bunnen kan bli mer fuktig enn sprø. Suppler heller med en salat ved siden av hvis du skulle synes det blir stusselig.