mandag 12. september 2011

Spaghetti med artisjokkpesto


På den hyggelige bloggen Ekstremt bra utrolig fint kom jeg over oppskrift på pasta med sitron- og artisjokkpesto. Selv om jeg glemte sitronen, og heller brukte litt basilikum, viste seg å bli minst like godt som jeg hadde håpet! Dette er et kjempefint, og litt småeksotisk, alternativ til for eksempel spaghetti med kjøttsaus. De hermetiserte artisjokkene inneholder forøvrig både fiber og natrium, og omtrent ikke fett.

Det man trenger (til 2 sultne personer)
  • 1 boks hermetiske artisjokker
  • 2 fedd hvitløk
  • Parmesanbiter
  • En håndfull valnøtter eller pinjekjerner
  • Din yndlingspasta
  • 3-5 ss olivenolje
  • Salt & pepper
  • En klatt smør




Det man gjør
  • Sett på pastavannet. Stor kjele, med ganske mye vann.
  • Hell vannet av artisjokkene, og putt dem i en matmølle (food processor). Ha i tillegg i valnøttene, parmesanbiter, hvitløksfeddene, olivenolje og salt og pepper. Olivenoljen er det greit å ta i litt etter litt, så en kan vurdere hvor fast man vil ha pestoen.
  • Når pastavannet koker, ta i godt med havsalt og pastaen. Kok uten lokk, for da koker det så lett over.
  • Det er greit å la littegrann kokevann være igjen når man heller (nesten alt) vannet av pastaen, ettersom den vil suge til seg litt fuktighet når vannet er helt av. Og på dette stadiet synes jeg det blir sykt godt hvis man har oppi en klatt ordentlig godt smør.
  • Bland pastaen og artisjokkpestoen, strø kanskje over salt og pepper og basilikumblader, og spis!


mandag 5. september 2011

Pizza & pizzasaus


En av de tingene jeg vil gjøre før jeg dør er ikke å svømme med delfiner eller hoppe i strikk, men å klare å lage helt sinnssykt god pizza. Og nå har jeg kommet frem til en oppskrift og fremgangsmåte som blir virkelig bra, og virkelig god.

Triks #1: pizzastein. Det koster 99 på Clas Ohlson.
Triks #2: pizzamel - i hvert fall halve pizzadeigen bør være laget med pizzamel. Det heter Tipo 00, og fåes i velassorterte matbutikker, for eksempel Meny. Tipo 00-melet gjør deigen mye smidigere, så bunnen kan kjevles enda tynnere, og bli superdigg og sprø.
Triks #3: en ordentlig saus. Denne har jeg lært av Jamie Oliver, og når han sier hopp!, da hopper jeg. Så her kommer hvordan.


Pizzasaus (til to porsjonspizzaer)
  • En boks hele plomme- eller cherrytomater
  • 2 hvitløksfedd
  • 1 hel, rød chili
  • 1 kvast frisk basilikum
  • salt & pepper
  • olivenolje



  • Ha ca en spiseskje olivenolje i en kjele, deretter hakket hvitløk. Varm det opp til hvitløken begynner å lukte godt, men ikke la den bli stekt eller få farge.
  • Putt oppi grovt hakket basilikum (blader og stilker), og den hele chilien. Før dette får stekt noe særlig hell oppi bokstomatene.
  • La det hele småkoke i omtrent en halvtime - da vil sausen bli tykkere og få en rik og fin smak. La den for det meste stå i fred nå, bare rør av og til, for nå har den det bra.
  • Etter en halvtime kan man ta ut chilien (her liker jeg å hakke opp halve chilien og putte dette tilbake for å få en litt sterkere saus), salte og pepre litt etter smak - for så å knuse alt godt med en gaffel, eller kjøre stavmikseren litt oppi, for at sausen skal bli jevnt og perfekt.
  • Sausen er klar! Nå kan du ha den på pizzaen, eller bruke den til pasta, eller fryse den til senere. Ikke dumt å lage dobbel mengde og fryse halvparten.


Pizzabunn (til to porsjonspizzaer)
  • 2 dl lunkent vann
  • 1 ts tørrgjør
  • 1 liten ts honning
  • 1 liten ts salt
  • Hvetemel Tipo 00
  • Vanlig hvetemel (her kan litt fullkornsmel også brukes, Fibra, som er ekstra finmalt fullkornshvetemel, fungerer kjempebra)

Å bake ut pizzadeigen
  • Bland vannet, honningen og gjøren så gjæren løser seg opp.
  • Rør inn litt mel og salt. Rør videre inn litt og litt mer mel til deigen er fast og smidig, men ikke tørr. Best kontroll får man ved å kna med hendene.
  • Når den er fast og fin, la den stå under plastfolie eller et klede i minst en halvtime. Ofte lar jeg den stå en time eller to mens jeg går en tur, eller gjør noe annet hyggelig.



Den forstekte pizzabunnen.


Pizzaen

  • Sett pizzasteinen (tørr) på en rist i den kalde ovnen, og skru varmen til det høyeste den kan. Nå skal steinen bli gjennomvarm. Steinvarm.
  • Bruk pizzamelet når du baker ut. Kjevle ut uten mange bekymringer, for med pizzamelet tåler bunnen ekstra tøff (les: klønete) behandling.
  • Kna ut den ferdighevede deigen, og del i så mange emner som du har tenkt å lage pizzabunner (etter denne oppskriften, til to).
  • Forsteking har jeg funnet ut at er noe i nærheten av alfa og omega. Når ovnen og steinen er skikkelig varme, legg bunnen på steinen (uten bakepapir. Bare med en godt melet underflate) og stek i noen få minutter til bunnen får de store fine luftboblene, men ikke la den få noe farge.
  • Pizzaforflytningene er enklest ved å ta ut hele rista, stein og alt - da har man best kontroll på pizzaen.
  • Så etter forstekingen tas rist, stein, bunn ut - legg nogenlunde raskt på det fyllet du vil ha, og sett det inn igjen, for noen få minutter videre steking. Det er ferdig når osten er gylden.
  • På tynn itelienskinspirert pizza som dette blir det best resultat med lite fyll. Et tynt lag saus, litt ost og en eller to typer toppinger holder. Hvis ikke vil det tynge ned pizzaen, og bunnen kan bli mer fuktig enn sprø. Suppler heller med en salat ved siden av hvis du skulle synes det blir stusselig.